Nyheter

Internett tok over livet mitt

«Eg klare meg kje uten nett» er kanskje en av de setningene som irriterer meg, eller pleide å irritere meg mest i hvert fall. Aldri kunne jeg forestille meg at noen ikke klarte seg uten nett. Det var liksom noe ufattelig for meg.

Skrevet av: Sara Mukic

Oksygen, vann og mat er noe mennesker er avhengige av, ikke en mobil som vi styrer programmene av selv, eller internett hvor det meste vi ser er bilder av andre sine liv, samt statuser og noen flere politiske debatter med heftige krangler i kommentarfeltene. Dette var noe som var min mening, helt til jeg selv var i en situasjon hvor jeg måtte klare meg uten nett.

mobil

Etter å ha vært ute hele dagen på tirsdag, gledet jeg meg til å endelig komme hjem og henge litt med familien, samt jeg gledet meg til å se de nye snappene jeg hadde fått, noen nye innlegg på facebook og hvor mange likes jeg fikk på det nye bildet jeg for noen timer siden la ut på instagram. Etter det hadde jeg planer om å lese mer i naturfagsboka, ettersom prøven var om ikke så lenge.

Når jeg kom hjem fikk jeg beskjed at «internett funket ikke lenger». Helt ærlig så snudde alt inn i meg da. Jeg begynte å stille over hundre spørsmål om hvorfor og hvordan det skjedde og ettersom mamma og lillesøstera var de eneste som var hjemme, det eneste svaret jeg kunne få var «vetkje». Plutselig ble jeg veldig nervøs. Jeg kom på alle de vennene som jeg lovte å sende noen meldinger til, klassen som skulle bestemme for hvilket tema vi skulle ha til klassebildet, bestemora som jeg lovte å ringe osv. I det øyeblikket var alle de tingene de mest viktige oppgavene jeg skulle gjøre, selv om jeg vanligvis glemmer å gjøre de tingene når jeg har tilgang til nett. Jeg satt over en kvarter rundt kablene som har noe med tilkoblingen av nett å gjøre og var desperat etter å finne en tydelig feil, som jeg kunne fikse alene, selv om mamma gjentok flere ganger at hun gjorde det selv og ikke fant noe.

Maten var klar og mora mi ropte på meg for at jeg skulle komme og spise. Selv om jeg ikke hadde spist noe en hel dag, var jeg ikke sulten i det hele tatt. Nervøsitet tok over sulten, kan man si. Jeg tok nøklene til huset og løp ut av huset. Jeg løp til den nærmeste matbutikken i gaten med et håp at de hadde såkalte gjestenettet. Det hadde de, heldigvis. Jeg satt meg ned på en benk utenfor butikken og det eneste jeg gjorde var å ha fokuset på alle de «tingene jeg gikk glipp av» mens jeg ikke hadde nett i  to timer! Jeg satt der mer enn en time og da fikk jeg anrop fra mamma om at det er seint og at jeg burde forte meg, samt jeg skulle sjekke noe på nett for henne også.

Jeg lot mamma håpe på at jeg kommer hjem snart, mens det var masse mer ting jeg skulle gjøre på mobilen, alene på den våte benken ut forbi Coop Prix. Akkurat når jeg var midt i noe «viktig» ble mobilen tom for strøm og jeg måtte hjem. Igjen var jeg nervøs, sur og i dårlig humør. Etter hele den panikken ble jeg veldig trøtt allerede rundt kl. ti tiden (noe som er veldig uvanlig for meg). Jeg la meg i stua, for jeg måtte jo ha noe å se på mens jeg faller inn i den dype søvnen. En ny episode av The Bones spilte de på  FOX og det tok ikke så lang tid før jeg sluttet å lese oversettelsen og etter hvert sluttet å få med meg hva som skjer også, jeg sovnet tidligere enn noen gang før.

Helt avslappet og klar for en ny dag sto jeg opp dagen etterpå. Klokka var seks og jeg klarte å gjøre masse ting før jeg skulle gjøre meg klar og dra på skolen. Stolt av meg selv var jeg, ettersom min hver eneste morgen pleier å være veldig stressende og ofte rekker jeg så vidt å våkne og skifte. Denne hendelsen gjorde at jeg begynte å innse hvor mye av livet mitt mobilen min forandrer egentlig. Jeg begynte å innse hvor seint jeg legger meg om nettene og står opp veldig sliten. Jeg innså at det å ikke rekke å spise frokost påvirker veldig min organisme og at med null mat i magen, konsentrasjonen på skolen går feil vei. Jeg innså ingenting farlig skjer om jeg ikke sjekker mobilen før jeg skal legge meg, eller med en gang jeg står opp. Derfor, bestemte jeg meg for en ting. Jeg bestemte meg for å ikke la mobilen styre meg og jeg lagde en regel som sier at jeg kun skal bruke mobilen kort i de øyeblikkene når jeg blir lei av lekser, prøver osv. og vil kanskje derfor ta en liten pause med å kikke ned på mobilen, ellers ikke! Jeg vil heller bruke tiden min på å finne noe med mine søsken, for jeg vil jo ikke at lillesøstera mi på to år skal se flotte Masha på iPaden, jeg vil heller at hun skal tilbringe sin barndom på å utforske og henge med folk. Nå som denne regelen gjelder, har vi gått ut flere ganger og hun har blitt mye mer glad i meg enn før.

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s