Nyheter

På tide med en pause?

Assassin’s Creed IV: Black Flag er et tredjepersons action-eventyrspill utviklet av Ubisoft Montreal og utgitt av Ubisoft. Spillet er en oppfølger til Assassin’s Creed III. Spillet ble utgitt i Nord-Amerika 29. oktober 2013 og i PAL-regionene samme dato. Spillet er tilgjengelig på PlayStation 3, PlayStation 4, Xbox 360, Xbox One, Wii U og Microsoft Window, med aldersgrense 18 år.

Skrevet av. Simen Hjemervik

AC

Gameplay

Assassin’s Creed IV: Black Flag er i en åpen verden med ikke linær historie, hvilket gir spilleren lov til å utforske verdenen etter eget ønske. Siden Assassin’s Creed III hadde sjøslag som et ekstra element, sa Ubisoft at dette bare var en introduksjon i det som skulle komme i Assassin’s Creed IV: Black Flag. Spilleren vil få muligheten til å styre et skip gjennom den største delen av spillet, hvor han eller hun kan reise til byer som Havana, Kingston og noen små øyer rundt på kartet. Spilleren kan velge mellom å slåss mot skip ute til havs og borde dem for lasten sin, eller plyndre varehus inne på land og slåss mot vakter slik som i de forrige spillene. Spillet har også en nåtidsdel, som i de forrige spillene, hvor spilleren har rollen som en ansatt hos Abstergo Entertainment. Han/hun har jobben å forske på minnesettet til Edward Kenway, bestefaren til figuren fra Assassin’s Creed III, Connor. Spilleren vil også kunne hacke seg inn i datamaskinene i Abstergo Entertainment for å få tilgang til hemmeligstemplede dokumenter som blant annet lydopptak og emailer mellom de ansatte.

Grafikk

Ubisoft har oppgradert grafikken med blant annet at buskene viker til side når det blåser, og at de vil vike til side når Edward går gjennom de.

Våpen

Det er ikke variert med våpen Edward har, men han kan hele tiden kjøpe seg nye sverd og kruttpistoler. Han kan tillegg kjøpe seg berserk piler og bedøvelse piler.

Tidligere spill

Siden 2009 har det gått nøyaktig ett år mellom hvert nye innslag i Assassin’s Creed-serien. Etter å ha besøkt Midt-Østen, Italia og Tyrkia ble trilogien om Desmond Miles avsluttet med historien om Ratonhnhaké;ton – bedre kjent som Connor – under den amerikanske borgerkrigen i Assassin’s Creed III forrige høst. Jeg har følt på det tidligere, men da rulleteksten trillet over skjermen etter trilogiavslutningen i fjor, begynte jeg å tenke på at serien virket litt oppbrukt, og at verden kunne ha hatt godt av noen år med pause fra de hettekledde snikmorderne. Å spille gjennom Assassin’s Creed IV: Black Flag har ikke fått meg til å endre mening. I tillegg til dette er det i IV langt flere byer og steder, men allikevel så er de utrolig små og trange.

Bra spill?

Assassin’s Creed IV: Black Flag er Assassin’s Creed på godt og vondt. Det er de samme spillmekanikkene vi etter hvert har blitt veldig godt vant med i løpet av seks år. Man svinger sverd, parerer fiendenes slag, og kommer til slutt til et punkt der slåssingen går på autopilot. Dette fungerer som vanlig helt fint, men på grunn av tidvis klønete kameravinkel er det ikke alltid man får med seg innkommende slag, og man mister da flyten. Black Flag er nok det mest brutale spillet i serien så langt, og jeg må utføre de samme visuelt tøffe og voldsomme mordene Edward utfører.

Mye seiling

Assassin’s Creed III fra i fjor ga spilleren muligheten til å manøvrere et stort skip ute på det åpne hav og utkjempe sjøslag med fiendtlige skip. Her finner vi også fundamentet for årets utgave. I Assassin’s Creed IV: Black Flag tar vi kontrollen over Ratonhnhaké;tons bestefar, piraten Edward Kenway. Skipsmekanikkene er de samme som i Assassin’s Creed III, men siden skipet nå er en nødvendighet og et hjelpemiddel til å fullføre enkelte oppdrag bryr jeg meg mer om The Jackdaw enn det jeg gjorde med Aquili i fjor. Dessverre er mannskapet veldig upersonlig og jeg skulle ønske mannskapet lignet mer på snikmorderlaugdelen fra de tidligere spillene. Muligheten til å trene opp mannskap og gjøre dem bedre slik at man kunne bekjempe større skip i sjøslag hadde ikke vært å forakte.

Rar historie

De relativt solide spillmekanikkene danner et godt utgangspunkt, men støttes ikke opp av historien. Hendelsene strekker seg over flere år, og har en del vesentlige hull som gjør det vanskelig å forstå hvorfor ting skjer. Som i seriens forrige spill er figurgalleriet i overkant stort, og det er ikke alltid like lett å holde tunga rett i munnen og vite hvor man har de forskjellige figurene. Edward Kenways indre kamp mellom grådighet og handlinger for det felles beste er klisjéfylt, og det tar litt for lang tid å få noe grep om han er en pirat eller tilhører snikmorderlauget.

Som vanlig har utvikleren latt seg inspirere av faktiske hendelser. Relativt kjente sjørøvere som Edward «Blackbeard» Thatch, Benjamin Hornigold og Anne Bonny har alle sine roller i historien, og påvirker den i større eller mindre grad.

Historien sliter også med mislykkede forsøk på svulstige og storslagne høyde- og vendepunkt som ender opp som platte og langt mindre emosjonelle enn det utvikleren trolig håpet på. Historien som foregår i vår tid, utenfor den virtuelle verdenen, har små korte øyeblikk hvor den er litt interessant, men stort sett venter jeg bare på å komme tilbake i Animus-maskinen.

Dårlig oversettelse

I et forsøk på beskrive hva fiendtlige skip ser, og hvor de kan oppdage deg, bruker den norske oversettelsen i Assassin’s Creed IV: Black Flag ordet «visjonskjegle». Smak litt på det. Hvorfor ikke oversetteren bare bruker det etablerte begrepet «synsfelt» er uforståelig for meg. I menyen hvor du kan kjøpe oppgraderinger til sjørøverskipet ditt oppdaget jeg ordet «utrustningsartikler», mens på hovedkartet kan jeg se punkter som kalles «hurtigreisesteder». Med litt mysing, tenking og hodekløing, er det mulig å finne frem til meningen bak disse kryptiske formuleringene, som det er ganske mange av, men det er ikke naturlig eller lett å forstå.

Konklusjon

Assassin’s Creed IV: Black Flag er nok seriens svakeste spill. Det er omtrent så godt som man kan forvente, men siden det nå har kommet seks spill på seks år begynner konseptet å stagnere. Serien gjorde et kjempesteg fra første til andre utgivelse, men utviklingen av spillene ikke har vært særlig stor siden det. Historien utenfor Animus-maskinen er også den svakeste hittil. Samtidig bygger den opp til en fortsettelse, så kanskje kan den svake begynnelsen tilgis om et par spill.

Spillmekanikkene på land er mer eller mindre identiske med de vi har sett tidligere. De har blitt godt finslipt i løpet av årene og sitter godt, men begrenses av trange områder. Derimot er seileopplevelsen dynamisk og befriende. Man kan seile direkte til neste oppdrag, eller engasjere seg i storslagne sjøslag, skattejakt eller hvaljakt på veien. Dessverre blir det mye likt ute på havet, og den store trangen til å utforske alle hjørner av Karibien er sjelden tilstede.

Flerspillerdelen ligner på den fra i fjor, med de samme modiene og progresjonssystem som vi er vant med fra forgjengeren. Det skal dog bli interessant å se om den nye «Game Lab»-modusen kan bli noe mer enn bare en gimmick.

Ubisoft vet hva de gjør når de lager et Assassin’s Creed-spill. Det er et nokså godt spill i serien, men det er snart på høy tid med en lengre pause for å tenke ut noe nytt.

4

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s