Nyheter

Debatt: Men … du er jo «bare» en ungdom?


tristDet er når man føler seg utmattet og utbrent i en alder av femten år man vet at det en eller annen gang på veien har gått fryktelig galt.

Hver dag er en ny bekreftelse på at jeg ikke er god nok; enten det gjelder det sosiale, eller karaktermessig. Det har i utgangspunktet ikke noe å si hvem det kommer fra, så lenge de er i en posisjon som tilsvarer å dømme meg. Dømme meg for mine feilgrep, ikke nøye gjennomtenkte påstander, og mine ufullkommenheter.

Gode venner er bra å ha. Jeg har hele veien trodd at jeg har funnet mine, uten å tenke noe særlig mer over det. Det har liksom aldri vært andre alternativer, uansett hvor egoistisk det nå enn måtte høres ut. Likevel har jeg funnet meg selv i å gråte over ulike vennskap. Grått over ord som har blitt sagt, meninger som har blitt delt, og forslag som har blitt avslått. Slike vennskap kommer det slett ikke noe positivt utbytte av, og man ender gjerne opp mer såret enn man i utgangspunktet var. Det er da man må spørre seg selv om forholdet egner seg under kategorien vennskap, eller bekjentskap.

Flere ganger har jeg måttet finne meg i direkte kritikk, og negative holdninger, som i utgangspunktet har såret meg dypt. Hvorfor må det være slik? Hvorfor kjenner ikke vedkomne litt på samvittigheten, eller reaksjonene som oppstår?

Som tidligere nevnt, er venner kilden til et bra selvbilde. Uten noen som dyrker dine verdier til enhver tid, er det så og si umulig å kunne erkjenne seg selv på en best mulig måte. Hva er vel et menneske uten sin identiske personlighet? Og, hvor trist er det ikke når tenåringer blir oppfordret til å være sin egen bestevenn?

Hvorfor er alle så opptatt av å være selvstendig? Det er i grunn en fin tanke, men slik forblir det. Noen ganger er det mer enn greit og ikke klare ting på egenhånd, tro det eller ei. Vi mennesker er ikke skapt for å klare absolutt alt alene. Av den grunn er det naturlig å spørre om hjelp, eller muligens bare hinte til det
Presset rundt karakterer blir stadig større. Det opptar så utenkelig mye tid, bekymring og krefter. En balanse mellom privatlivet, og skole eksisterer ikke lenger. Helger er ikke lenger to dager fri. Derimot er det to dager selvdisponert arbeid, i forhold til ukens førstløpende vurderinger. Før i tiden var skole basert på pensum, og evnen til å ta det i bruk i hverdagslivet. Nå er fokuset rettet mot karakterer, og ingenting annet. Hva så om du mestrer å sløye en fisk, så lenge du ikke kan beskrive i detaljer hvordan hendelsen foregår? Hukommelse er også et viktig virkemiddel i hver eneste vurdering, uavhengig av hvilket fag. Dersom du ikke har et øye for detaljer, ja da blir ikke resultatet mer enn en lav måloppnåelse.

Tentamensperioden, bedre kjent som ”helvetesuken”, er ekstremt krevende. Godt forarbeid er en selvfølge, i likhet med det å prestere sitt beste underveis. Det er stille før stormen, grunnet at vi skal få slappe av litt. Tanken er fin, men dessverre er det ikke det som teller. Min personlige mening, er at et mer fordelt system hadde hjulpet hvert enkeltindivid. En uke fri, og fem prøver nest uke går stort sett aldri bra, uansett hvordan man vrir og vender på det. Vi er bare mennesker, og har ikke kompetanse nok til å være best mulig i alt.

Hvert enkelt menneske har sine egne verdier, og egenskaper. Dersom man dømmer en fisk, ut ifra dens evne til å klatre i et tre, vil den leve resten av livet troende om at den er dum. Det gjelder å ta hensyn til positive sider, samtidig som man må fokusere på ulike forbedringspotensialer.

Livet er hva som skjer, mens du er opptatt med å lage andre planer. Vi har lite informasjon om fremtiden, men nok om nåtiden. Vi vet hva som forventes av oss, i tillegg til hva som er uakseptabelt. Det vi på en annen side ikke vet, er hva som venter oss rundt neste hjørne. Den beste måten å lære på det på, er å oppleve det, slik som alt annet her i verden.

Konklusjonen blir det å finne en balanse. En balanse mellom det som opptar tiden din, sett bort i fra hvilken kategori det kommer under. Fokuser på det som gjør deg lykkelig, og samtidig resulterer i et positivt utbytte. Ta en dag om gangen, og ta hensyn til forventninger. Viktigst av alt, ikke sett for store krav til deg selv. Du er god nok som du er, og ingen vil noen gang kunne ta fra deg dine unike verdier.

Skrevet av: Karoline Smistad, og Julie Reine

Kategorier:Nyheter

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s